0


  • Skrevet 06.08.2016
  • Klokken 16:52

To love

It's not sincere
if you have a backup plan


 

Ulike

Vi er forskjellige du og jeg
Jeg er meg
og du er du

Hvorfor er vi her egentlig? 
Det burde vi kanskje tenke på
Men det er så viktig å rekke bussen!

(Skrevet av meg og Kjersti Singstad) 

På farten

Han slo seg helt vrang når han så henne for første gang
Hun ble skremt av oppførselen hans og hoppet av et stopp tidligere 

Ignoranse 

Jeg stiller spørsmål ved det meste
Så nysgjerrig som jeg er 
Men du, ser alt med friske øyne 
Og bryr deg ikke om det du ikke forstår
 

Jeg har mange tekster på mobilen min. Men mange av de kommer nok aldri til å se dagens lys. Bildet av meg er tatt av Estella Nicole. 

© 2016 Nishobora


kommentarer: 0



  • Skrevet 02.08.2016
  • Klokken 16:11


In 7 days, this will be my home. Photo_ Airbnb


And here are the plants that my sister is taking with her. 



Here is a photo I shoot of Shain. 


Here is one of Margreth. 


Ginger and lemon shot
Ingredients:

- 1/2 a lemon
- 1 large knob of ginger, about 50g
- Honey (A Spoon) 
- 10 dl of water

Peal the ginger and coock it with the lemon in 10 minutes. Let it cool down and take your first shot. 

© 2016 Nishobora Photography


kommentarer: 1



  • Skrevet 25.07.2016
  • Klokken 11:49

 

foto_Anna N. 

I am loving spending slow days reading on the balcony and going for a run in the evening. My favorite album at the moment is Oh Wonder by the indie pop duo Josephine Vander Gucht and Anthony West. Oh, God, how in love I am with their music. I cannot believe I just discovered them a month ago. But they are truly growing on me. I feel like a teenager when I discover music that makes me feel something.
Meanwhile my fingers itches from creative ideas. Oh, how I wish I had more time. I am already being up too late, waking up early on my free days so I can play with my little cousin until she goes to sleep. From this day forward I will be training with my brother in the mornings at 6:30am before work for fourteen days until I leave for Italy. I am so determined, I woke up before my brother woke me up this morning: Oh the joys of being an all o´clock person.

The rest og this post is just pure beauty, my wonderful siblings. Half of them already left for London and I already miss them. 

 

Anna & faida vibing to Kidnap Kid -Vehl 






Slip - Elliot Moss



 

© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision
Models in this post: Anna Niyukuri
                                Estella Nicole 
                                Faida Juma

 


kommentarer: 0



  • Skrevet 11.07.2016
  • Klokken 11:24

Akkurat nå har jeg ikke noe ord som kan beskrive det jeg har opplevd de siste dagene. Norsk natur er virkelig noe for seg selv. Den er utrolig majestetisk og gjør at man blir enormt ydmyk i møte med den. Ikke nok med det. Jeg var på tur med noen av de beste menneskene i mitt liv. Vi hadde flotte samtaler og spiste gode måltider sammen. Været var også på vår side og vi bodde så tett på naturen selv om vi ikke slo ut telt. Det var virkelig et avbrekk jeg trengte for å bli inspirert til å hvile og nyte. Det er deilig å bare være, uten noe obligatoriske gjøremål annet enn å nyte.

Blogging er ganske langt ned på min prioriterings liste akkurat nå. Jeg har over åtte hundre bilder jeg vil se gjennom etter turen, samtidig som jeg holder på å lese en veldig spennende bok. I dag er jeg tilbake på kontoret og skal jobbe et par timer denne uken. Resten av tiden skal jeg nyte min tid alene hjemme med x antall te kopper og lesing. Kanskje ber jeg ei vennene på middag eller kaffe, hvem vet. I mellomtiden kommer jeg kanskje til å skrive et litt mer innholdsrik innlegg når jeg har fått fordøye et par ting. Det er to temaer som opptar meg for øyeblikket og det ene er lidenskap og det andre er dette med black lives mater. Det er to forskjellige temaer. Det jeg kommer til å skrive om først er det som kommer først, naturligvis. Men jeg har hatt så inspirerende samtaler med folk vedrørende begge temaene og jeg tror det kan bli gode refleksjoner ut av det.
 3 . Se flere bilder fra turen på min Instagram @Une.vision 



Beste fiskemåltid jeg noen gang har hatt. Fersk kveite med ferske råvarer. ALTSÅ, jeg får tåret i kjeften bare av å se på dette bildet :/

-------------------------------------------------------

Noen artikler som er verdt å lese: 

Etikkloven bommer på målet

Police violence 

© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 1



  • Skrevet 04.07.2016
  • Klokken 12:24


foto_ Albin Siggesson / Oslo Frogner

 

Det går så lenge mellom hver gang jeg skriver noe her. I går møtte jeg ei på vei til jobb som gledet seg til neste post jeg skulle poste. Det fikk meg til å tenke at jeg oftest poster litt for min egen del og glemmer at jeg faktisk har noen folk der ute som følger med på bloggen. Det er på mange måter rart, men samtidig bra. Fordi jeg alltid har noe å fortelle som jeg syns er verdt å legge merke til. Men denne posten er nok ikke så viktig.

Nå sitter jeg på kontoret. Jeg har hatt noen uvanlige dager med lite søvn. Alt grunnet lyset som illuminerer rommet mitt fra tidlig morgen til sen natt. Jeg elsker lyset. Jeg savner det så på vinteren og jeg har bestemt meg for å nyte det så lenge det varer, selv om det betyr at kroppen min blir forvirret og ikke skjønner når det er leggetid. 

Jeg vet jeg tidligere har skrevet at jeg bare skal feriere i Oslo i år, men jeg klarte ikke å overtale meg selv til å gjøre det. Jeg elsker å reise og jeg har vært hjemme litt for lenge i år. Nå endelig har jeg en Italia tur til gode. Skulle i utgangspunktet reise alene, men tenkte det ville vært en god ide å ta med lillesøstera. Ikke hun jeg reiste med til Paris i fjor, men ei annen ei. Hun er god, vakker og har verden fineste hjerte. Hun har nylig fylt 20 og jeg klarte å overtalte familien til å spleise billett for henne i anledning. Jeg gleder meg mest til å sitte på balkongen i det vakre Italienske riviera og lese en bok mens jeg drikker vin. Skal bo to steder, rett ved sjøen og midt i Pisa. Vært så heldig og fått leie en fin og moderne leilighet via Airbnb. 

 

foto_ukjent

 

Jeg blir alltid så inspirert av å lukte nye lukter og vandre i nye gater. Har du vært i Italia før?Nærmest bestemt Cinque Terre, Pisa eller Firenze? Tips meg gjerne på fine restauranter, museer, kaffebarer etc. Det vil jeg sette pris på. (Men jeg er jo strengt tatt journalist, skal kunne gjøre litt research selv) men det hadde vært fint å fått noen inside tips. Jeg har en kompis jeg møtte i Australia som har familie i denne delen av Italia. Hvis planene hans krysser våre kommer vi til å oppleve Italia på en eksepsjonell måte. Han har lidenskap for akkurat de samme tingene som meg og vet akkurat hva jeg liker. Men om han møter oss eller ei, er vi uansett invitert til middag hos foreldrene hans. Det blir koselig å lære å lage pasta fra bunnen.

Flytteprosjektet går sakte. Jeg avskyr leiemarkedet i Oslo, men jeg holder ut. Finner nok noe akkurat i tide tenker jeg. For øyeblikket er denne planen satt litt på hylla inn til videre. Men jeg må flytte innen September. Jeg orker ikke å stå på toget to timer hver dag i ett år til. Det er 730 timer av mitt liv (+ forsinkelser) jeg ikke kommer til å få tilbake. 

Nå på torsdag skal jeg ENDELIG på roadtrip(en) Jeg egentlig skulle i Mai, men pga. dårlig vær og stengte veier, ble det naturligvis ikke noe av. Planen er å kjøre til Geirangerfjorden, Trollstigen og Atlanterhavsveien. Vi skal kjøre en kjempefin rute og det er heldigvis meldt bedre vær. 



Jeg får ikke nok av å spise på balkongen på lørdager. Det er noe av det beste jeg vet. I ferien tilbringer jeg mye tid her og lese en bok etter en annen. 


 

Hva skal du i sommerferien?
Tips meg gjerne om lesestoff som man blir hekta på. En god historie, gjerne basert på sanne opplevelser, romantikk eller samfunns relatert historie. 

© 2016 Matunda Nishobora


kommentarer: 1



  • Skrevet 29.06.2016
  • Klokken 16:53











Jeg møtte på Hein Cooper på flyplassen dagen etter at han spilte konsert på pip. Han var så dyktig. Enda alt utstyret hans ikke kom frem med flyet og han måtte låne en kassegitar! Vi hadde en fantastisk samtale som resulterte i utveksling av kontakt info. Sykt gøy! Jeg skal følge med mer på han her. Sykt mye potensiale. 






Låpsley er min nye avhengighet. Seriøst denne kvinnen kan å synge :o 








Selvfølgelig var verdens flotteste Corby som dere leste om på min blogg for snart over fire år siden på pip i år. Det er sykt hvor kjent han har blitt i Norge uten hjelp av norsk media. Men det er så himla fortjent. Musikken hans er magi og han er magi.

Jeg var desverre på pip bare på fredag grunnet bryllup. Men fikk så mye ut av å være der. Elsker pip fest. Det er desidert min favoritt festival. Så avslappa stemning og sykt mye kule folk, ikke minst god mat, kaffe og MUSIKK!! 

© 2016 Nishobora photography for PIP FEST 2016 
IG @une.vision


kommentarer: 0



  • Skrevet 20.06.2016
  • Klokken 11:03

 

"Our lives begin to end the day we become silent about things that matter." 
Martin Luther King Jr. 

 

Det er ikke lenge siden jeg satt på toget med noen venninner og diskuterte om hvor enormt mye informasjon vi blir utsatt for i hverdagen. Noe info må man oppsøke selv mens andre blir man foret med om man vil eller ikke. Det er disse reklame platene som er utplassert på alle stasjoner, du har høgtalerne på toget og kollektiv transport, mennesker som går forbi deg som snakker sammen, og listen foresetter. Det som er spesielt å tenke på er at verden var totalt annerledes for bare tjue år tilbake. I dag med et klikk på nettet kan man lese over tusen artikler om tragedier som har rammet verden bare det siste året. Det kan for mange være veldig paralyserende og overveldende å bli informert om så mye grusomheter. Selv blir jeg nærmest apatisk av overskriftene som rullerer i media. Likevel tenker jeg at det er flere måter å se på dette. 

Det ene er at man er ekstremt heldig som får vite hva som foregår i verden, samtidig som man må være kritisk og ta alt med et klype salt. For når sant skal sies så vet vi jo alle at man veldig fort kan få et forvrengt verdens bilde hvis man bare fokuserer på grusomheter. Noe jeg virkelig tar meg i å gjøre noen ganger. Men sånt gjør at man blir handlingslammet og tenker at jeg er så alt for liten til å gjøre noe med noe som helst. Som er det neste poenget jeg skal til. At informasjonen er så tilgjengelig betyr også at vi kan være med å formidle håp. lide med de som lider og være med å være et hjelpende hånd. For hvordan skulle vi ellers kunne gjøre noe som helst dersom vi ikke visste hva som egentlig foregikk? 

 

"The ultimate tragedy is not the oppression and cruelty by the bad people but the silence over that by the good people."
Martin Luther King, Jr.

 

Jeg tenker at alle og en hver har vi saker vi brenner for. Ting vi bare kunne gjort gratis uten å forvente noe tilbake. En sak vi har veldig lyst til å være med å hjelpe. Et problem vi har lyst til å løse. Det tror jeg alle har. Om det så handler om å kjempe for miljø, dyre-rettigheter, menneskerettigheter  eller hva det måtte være, så tror jeg at de fleste brenner for en eller en annen sak. Det gjør meg glad og jeg kan ikke tenke annet enn at det er takk til all informasjonen. Som gjør problemene synlig. Det er veldig lite man kan gjøre med noe hvis man ikke vet noen om det. Selv om man ofte har nok med sine hverdagslige bagateller, er det  sykt hvordan det å fokusere på noe større fort kan endre perspektivet på ens egne problemer. 

 

"Darkness cannot drive out darkness: only light can do that. Hate cannot drive out hate: only love can do that."
Martin Luther King Jr. 

 

Uansett så tror jeg for å være godt nok engasjert i noe så må man føle noe. Enten det er medfølelse, sinne, irritasjon, frustrasjon osv..er det dette som bærer frukt for handlingene vi gjør som respons på det vi føler. Noen mennesker velger å ikke gjøre noe fordi de frykter for hva andre vil tro, eller at de vil mislykkes eller at de ikke har det som trengst. Det er nok av ting som holder oss tilbake. Vi mennesker kan å begrense oss selv. Men jeg vil med dette innlegget formidle håp om å formidle håp. Fordi det at det fantes en person som kjempet for menneskerettigheter i mange generasjoner tidligere enn min, har reddet ikke bare meg og min familie ut av et langt liv som flyktninger, men gitt meg muligheten til å bli den jeg er i dag. Derfor kan jeg ikke sitte og nyte livet mitt i «perfekt» harmoni når verden er i «ubalanse». Jeg tror at det positivet har langt større betydning for mange og er viktigst å holde oppe. 

Det er viktigere for meg å tenke på positive løsninger enn på alle de mulige negative utfallene. Fordi det som vil bære frukt er ikke det at jeg velger å gi etter frykten, eller gi etter mine begrensninger. Jeg kan bruke akkurat det jeg har i dag til å nå de få jeg vil nå. Det er flere saker jeg brenner for og jeg elsker å kunne gjøre noe konkret. Selv om det bare kan være å skrive noe for å endre folks holdninger eller for å oppmuntre og engasjere til debatt og engasjement mm. 

 

"In the end, we will remember not the words of our enemies, but the silence of our friends."
Martin Luther King Jr. 

 

Hensikten med denne posten er å få deg til å tenke hva du kan gjøre i dag med det du allerede har som vil få konsekvenser for de kommende generasjonene. Hvordan vil du møte utfordringene du leser om i media? Vil du krype sammen og gjemme deg eller vil du være med og formidle håp? 

Alle kan vi gjøre noe. Det viser historien om generasjonene før oss. Helt vanlig folk har gjort ekstraordinære ting, fordi de har hatt mot og vært modige nok til å møte utfordringene med løsninger.

 

"Faith is taking the first step even when you can't see the whole staircase."
Martin Luther King Jr. 



Tekst og foto © 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 0



  • Skrevet 13.06.2016
  • Klokken 13:15

My friend, Elisabeth
Future Mrs. Pyra


 

 














© 2016 Nishobora Photography


kommentarer: 0



  • Skrevet 09.06.2016
  • Klokken 12:10

Hei, du der! Velkommen til min blogg. Her kommer et innlegg der jeg later som du bryr deg om hva jeg gjorde i går. hehe. I går innså jeg noe interessant  i det jeg fartet frem og tilbake i Oslos gater. Jeg er jo absolutt ikke kjent her! Går bare til og fra jobb og lar google maps guide meg dit jeg ikke kjenner. Hvis man skulle zoomet ut av et Oslo kart på plasser jeg hadde vært, så tror jeg det ville sett noenlunde sånn ut: 



Da kom jeg på en veldig interessant plan for sommeren min. Kanskje jeg rett og slett skal ta sommerferie i Oslo? Jeg har jo strengt tatt valgt å ikke ta fri fra jobben fordi dersom jeg skal reise vil jeg reise langt. Og da må jeg ha minst seks uker ferie. Det er uaktuelt akkurat nå. Nå som jeg holder på å leite etter leilighet i Oslo. Forresten om du vet om en leilighet med 3 soverom, sentralt i Oslo men ikke midt i smørøyet, rop ut!

Det er dyrt å være på ferie i Oslo, men det trenger det altså ikke være. Jeg har skrevet ned en liste med ting jeg skulle ønske jeg gjorde mer av, og Oslo kan tilfredstille den lista. Uten spørsmål. Det er jo en vakker by!

I går var derfor en fin dag, fordi jeg innså at jeg egentlig kan være på ferie i Oslo, fordi jeg bare har vært på Frogner, Grunnerløkka, Majourstuen og Oslo sentrum. hehe. litt på Bygdøy. Men det er takket være jobben min, egentlig, at jeg har farta litt rundt i Oslo.

Kvelden i går var så hyggelig. Jeg viste ikke at vi hadde en soul kultur i Oslo. Det er mye jeg ikke vet. Dont judge.  Jeg var på konsert på Uhørt der Idol Natti danset så det var umulig å ikke smile. Jeg visste egentlig ikke hvem noen av artistene var før jeg hørte dem i går og jeg digget både support artisten og Natti. (Note to self, jeg må begynne å se "litt" på tv.) Jeg elsker soul og har savnet gode soul artister i Norge. Sikkert fordi jeg ikke har lette godt nok og har brukt de siste fire årene på å se krim med mamma i stua på fredagskvelder. Denne posten ble faktisk mye lengre enn jeg trodde. Det er jo ingenting her som er viktig for noen av dere å vite. Kanskje annet enn at det faktisk går an å være på ferie i Oslo og Oslo har souuuul. Bilder taler mer enn ord og her kommer den rene poesien: 

Akkurat denne utsikten er faktisk en av mine favoritter i Oslo. Vel, det lille jeg har sett av Oslo da. 

David K. Lui kler botaniske hage. Dette skulle vært bakgården hans.

Jeg tar en blogger pose og later som om jeg er superkul. 

Kaffe Laundromat vet jeg faktisk hvor ligger og jeg liker meg der. 

Også må jeg jo takke disse to karene for at de stilte opp for meg på fotosjoot. (Bevisst skrivefeil) Bildene ble hjerteskjærende fine. 

Men denne karen gjorde dagen. 

OG JEG FLYTTER TIL OSLO..vel, når jeg finner et sted å bo først. 

Nishobora. 
 


kommentarer: 0



  • Skrevet 07.06.2016
  • Klokken 20:46

Det er ikke så lenge siden jeg kom til Norge fra Afrika. Jeg tenkte før at kvinner ikke er like mye verdt som menn. Men det var bare fordi jeg ble oppdratt til å tro det. Av kulturen vi var i. Hvordan menneskene rundt behandlet og snakket om kvinner. Selv min pappa hadde en holdning jeg veldig ofte mislikte og jeg merket at kvinnene hadde denne kulturen langt under huden sin. 

Av en helt naturlig grunn gjorde jeg opprør mot denne kulturen. Jeg nektet å tro at jeg som jente var mindre verdt. At det jeg sa veide lite i forhold til det en gutt sa. I afrikansk kultur er kvinner generelt veldig undertrykket. Samtidig skal barn respektere voksne, men ikke motsatt. Selv når man opplever at man ikke blir respektert skal man likevel som kvinne respektere menn. Være blid, hyggelig, lite aggressiv, slik at man kan bli likt av alle. Det er kanskje ikke så rart at mange jenter i dag gjør ting de ellers ikke hadde gjort bare fordi de vil bli godt likt av andre. Fordi vi har bakgrunn i en kultur i mange århundreder der vi har blitt lært at vi skal tjene andre og bli likt av alle. Vi skal ikke si vår mening for da blir hannkjønnet intimidert. 

Vi har en lang vei å gå

Det skjer mye positivt i riktig retning, selv om vi har en lang vei å gå. Mange samfunn har likestilling som verdi men gamle holdninger sitter fortsatt ubevisst igjen hos mange. I noen kulturer er situasjonen verre enn andre.

Per i dag møter jeg menn og gutter som er redde for kvinner som tar saker i egne hender. Menn som er redd for å være feminine og svake. Det er slik demasculating begrebet ble født.

Hvis en dame er for tydelig og har sterke meninger blir hun stemplet som sur og bitter, kanskje hun til og med har pms, hvem vet. Jeg er feminist fordi jeg nekter å tro at menn er mer verdt enn det jeg er. 

Jeg nekter å tro at min mening ikke er like viktig som andre sin på mitt nivå på grunn av kjønnet mitt. Jeg vil strengt tatt ikke underlegge meg en mann som blir intimidert over at jeg har en mening og er kritisk. Jeg nekter å være slik folk forventer jeg skal være. Jeg vil være slik jeg er. Jeg nekter å bry meg om hva gutter/menn tenker om meg, fordi samfunnet vårt ikke lærer menn at de skal gjøre så godt de kan så de kan bli likt. Det finnes nok av artikler på nettet som forteller kvinner hvordan de skal tilfredstille menn, men langt færre som forteller menn hvordan de skal tilfredstille kvinner. 

Menn på topp

Når jeg ser de store organisasjonene i dag blir jeg overrasket over hvor få kvinner det er i lederskapet. Akkurat som jeg blir forbauset over hvor mange menn det er. Vi er flere kvinner enn menn på jorden i dag og likevel er kvinner fortsatt så undertrykt. 

Men denne posten handler ikke bare om kvinnerettigheter, den handler også om mennene. Jeg syns det er trist at menn har blitt fratatt retten til å være sårbar. At maskulinitet handler om hvor vidt man er sterk, har penger og er sjef på jobben sin. Det er trist at noen menn føler seg truet av kvinner som tjener bedre enn dem. 

Kjønnsrolle-problematikken kommer alltid til å eksistere dersom vi ikke velger å lære den nye generasjonen noe nytt. Adichie sier det så fint: Kultur skaper ikke mennesker, mennesker skaper kulturen. Det er nettopp dette vi må gjøre. Vi må lære gutter og jenter at menn og kvinner er like verdt. At de begge er like viktige i samfunnsdebatten som på hjemmebanen. 

En ting jeg ikke forstår er hvorfor menn blir rost for å ligge med mange, mens jenter blir kalt horer. Det skal to til å ha sex. Likevel er det akseptabelt å krenke en kvinne for hennes valg av hvordan hun uttrykker sin seksualitet, men mannen, han er en helt. 

Ny tid

Kan vi ikke bare snu på holdningene våre og se hverandre i øynene som likeverdige? Både på hjemmebane, i arbeidslivet og i samfunnsdebatten, på tross av alle våre forskjeller. Det er på tide at vi oppmuntrer jenter og gutter til å tørre å være seg selv. Vi kan ikke kategorisere mennesker når vi alle er så forskjellige. La oss skape et fremtidig samfunn som ikke tvinger folk i uendelig usikkerhet fordi de ikke strekker til i de forventingene som er satt for dem. Ved å starte med kjønnsrolle-problematikken.


© 2016 Nishobora IG @une.vision
Model: Hewan Berhe 


kommentarer: 0



  • Skrevet 24.05.2016
  • Klokken 23:22



Here is a small demonstration of how it light is stronger than darkness.

I love the reactions on my friends faces when they come into my room . "Wow, its so nice it is here . I have always believed that this room was much larger ." There is not a single closet or shelf in my room. I have an old dresser only because it is so convenient to just throw some books on it. The main thing I have in my room are my paintings and green plants .


Look at my new plants though. I am so in love with them. I hope they grow and flourish so I don't wake up one day and witness that what once was green is now brown. I have never killed a plant, have you? (You irresponsible bastard..just kidding).

© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 1



  • Skrevet 23.05.2016
  • Klokken 15:47

Jeg er så mektig lei av å måtte flytte på meg når jeg er alene, bare fordi eldre menn trakaserer meg der jeg sitter. Med blikk og samtaler jeg tydelig ikke vil være en del av. Jeg merker, etter å ha opplevd dette gjenntatte ganger, at det generelt er et usunt syn på mørke jenter der ute. Flere ganger har jeg blitt stoppet og spurt hjem til noen som er tre ganger så gammel som meg. Noen ganger også yngre folk. Uansett er dette ikke greit. Jeg skriver dette i ren frustasjon på vegne av alle mørke jenter som opplever dette daglig. Jeg driver ikke med prostitusjon. Jeg er lei av at min personlig space blir invadert av folk jeg ikke ønsker å ha kontakt med. Jeg håper mange for lest dette og tenker seg om neste gang de tilnærmer seg ei jente som tydelig er mye yngre enn dem. Dersom du er en voksen person og vitner til dette, ber jeg seriøst at du bryter inn. Jeg hadde vært så takknemlig dersom noen kunne forsvare meg under en sånn ubehagelig situasjon. Fordi jeg ikke er komfortabel med å konfrontere folk som er mye eldre enn meg. Det er ubehagelig uansett om det bare er ment pent, fordi jeg personlig har så mange dårlige opplevelser med det. Når en seksti år gammel mann spør meg om jeg er gift, blir jeg bare kvalm. For det har ikke han noe med. Verden har blitt så merkelig. At folk kan tillatte seg å synke så lavt. Alle fortjener gjensidig respekt. Så vær så snill og gi oss litt fred. 



 


kommentarer: 0



  • Skrevet 21.05.2016
  • Klokken 19:31

Why is it that the things we keep unsaid are the loudest thoughts that keep us awake at night. Yet we choose to keep them in the silence. Is it because we don't know how to express ourselves properly? Sometimes expressing ourselves can set us free. No matter how hard it is. Free from a past into a new beginning. Although things may break or build, it is only by saying those necessary words we can create a new path and move forward.

Surely somethings are better unsaid. However, I believe if it is something that involves other people, or someones decision, they have the right to know. We cannot decide on someones behalf. We have no authority to do so. For instance, if you already decided she doesn't like you back without her consent, you are literally making a decision on her behalf.

Life really is short and we have to give ourselves the freedom to express ourselves and free our mind. Either it's an opinion of which could affect a cause or simply just an idea we would like to share with others. We should not fear our contribution and its impact.

So wherever you are this evening, maybe you wish you told someone something but haven't got the courage to do so. Maybe you wish you finely stood up to people you find treat you unfairly. Just think of this for a moment; what could possibly go wrong? What do you have to loose to begin with? You don't want to be at someones funeral and wish you told them something while they lived, just as much as you don't want someone to make a decision on your behalf, simply because you didn't allow yourself to speak your mind.

Last week I gathered the courage of telling someone how I felt about them when I used to spent time with them. Something I should have done years ago. I realized I didn't want to leave anything unsaid anymore. I am getting older each day and I want to be able to be completely free. Free from my own limitations and fears. Because I don't want to look back at my life and wish I said or did something. We rarely regret the things we do. The things we never do nor say, however, have the power of haunting us in the future. So be clever and clear the path of which you want to walk by.

We are all going through this journey called life together. Be open minded, honest and free. Remember that words said can never be forgotten. That some words are better said rather than unsaid. 

"Hearts are sometimes broken by the words we leave unspoken."
- MARC CHERNOFF

Also read 40 regrets you dont want to have in your forties.

Have a nice Saturday evening.


kommentarer: 0



  • Skrevet 17.05.2016
  • Klokken 00:02








I need the sun to break, you've woken up my heart
I'm shaking, all my luck could change
Been in the dark for weeks and I've realized you're all I need and
I hope I'm not too late, and I hope I'm not too late

-

James Bay












 



© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision

kommentarer: 0



  • Skrevet 09.05.2016
  • Klokken 11:47



Jeg har alltid tenkt på hva det er som gjør meg genuint lykkelig. De gangene jeg føler at jeg virkelig lever tiltros for alle livets omstendigheter. Da kom jeg på en del valg som jeg tok for to år siden, som hjelper meg på sporet når jeg begynner å fokusere på ting som drar fokuset mitt ned.

Sammenligning 

«Don't look at yourself in the mirror through other peoples lives»
 Nishobora

Det er få ting som får oss til å bli overbevist om at vi er ufullkomne som å sammenligne oss med andre. Fordi enkelte ting kommer alltid til å være et faktum. Man kan ikke noe for den man er. Akkurat som jeg er flinkere enn andre på enkelte områder vil det alltid være noe andre er flinkere enn meg på. Det vil også finnes mennesker som jeg ikke kan måle meg med. Folk som har mer penger, mer ferier, et sunt og fint ekteskap, finere kropp og hele den pakken. Til og med de har ting de kommer til kort med. Det tenker vi ikke ofte på når vi møter mennesker som vi tror har alt under kontroll. Alle lever livet og livet er ikke alltid en dans på rose. Det kommer alltid til å skje ting i livene våre som vi ikke kan kontrollere. 

Which leads me to my next point:

2. Misnøye 

«Is your problem really your problem, or is your attitude toward your problem the real problem?»
 ― Joyce Meyer

Enkelte mennesker er veldig flinke til å proklamere ting de er misfornøyd med i livene deres. Dessverre så kan det skje til og med de aller beste. Vi mister fokus i blant. Det er en skikkelig uvane. Sutring er å se livet gjennom et snevert syn, der man kun klager over ting som egentlig ikke er noe å klage på. Du har sikkert hørt sitatet «Life is about perspective.». Veldig ofte kan livene våre bli mye enklere hvis vi vender vår energi mot ting vi er takknemlig for i motsetning til ting vi er misfornøyd med. Misfornøyd kommer vi til å bli. Det viktigste er ikke misnøyen selv men vår holdning overfor den og hva vi gjør for å endre situasjonene vi er i.

3. Frykt ikke

«Fear: false evidence apearing real»
uknown

Frykt er en ting jeg jobber med å sparke i bakken. Fordi mye av det jeg frykter er overkommelige ting. En illusjon om du vil. Ting som ikke har noe med død og liv å gjøre. Slike frykter kan paralysere og begrense oss helt uten av vi merker det selv. Plutselig har vi blitt en sånn person som ikke tør noe som helst ting. Hvordan kan vi leve fult ut når vi hele tiden begrenser oss selv? 

 

4. Ta tak i ting 

«If you wait for perfect conditions, you will never get anything done.?»
― Ecclesiastes 11:4

Veldig ofte kan de tingene som stjeler gleden vår være ting vi hele tiden utsetter som blir til en stor haug med uavklarte ting. Det å rydde opp i saker og ting tidlig nok kan spare oss for permanente skader. Her er få ting du kan gjøre med det:

 Få ut frustrasjon og følelser du bærer. Det er alltid en hensikt med hvorfor vi føler som vi gjør, det er også et tegn på at vi lever.
Snakk om vanskelige ting, du vil bli overrasket over hvor mye av det du føler er vanlig blant andre også.
 Sett ord på følelsene dine, Ikke unngå ting pga. skam eller andre hindringer. 
Ha tro til deg selv og det du har å bringe, ditt bidrag er like viktig som andres. 

Mestringsfølelsen vår opprettholdes dersom vi hever oss over nederlag og står opp igjen på to ben. 

5. Nyt livet

«Do anything, but let it produce joy.»
― Walt Whitman, Leaves of Grass

Dette punktet kommer alltid med når jeg skriver om livsstils problemer. Fordi jeg merker at samfunnet vårt er ekstremt lagt opp til at vi skal yte vårt beste i absolutt alt. Vi er ikke maskiner. Vi skal jo ha så mye vi egentlig ikke har rå til. Vi skal se sånn og sånn ut og vi skal ha en tittel på arbeidsplassen.
Jeg har valgt å drite i noen av de kravene og akseptere et enklere og friere liv. Der de viktigste verdiene er å omringes gode folk og ha de grunnleggende behovene dekket. Så får alt annet være bonus. Jeg vil heler samle folk jeg er glad i og lage et stort måltid. Le sammen helt til sola går ned. Være ut i naturen og være takknemlig for det livet jeg får lov til å LEVE. Livet er for kort til å fokusere på ting som ikke har noe evighets verdi. Ingen kommer til å huske hvilken bil jeg kjørte, om jeg hadde hytte på fjellet eller ved sjøen. Om jeg trente mange nok ganger i uken eller ei. Men de vil kanskje huske hvordan jeg møtte dem og hva slags holdninger jeg hadde. 

Jeg sier ikke at det er feil å ha alle disse tingene. Jeg vil bare ikke dedikere livet mitt på å samle skatter på jorden.

Her er få ting du kan gjøre hvis du virkelig ønsker å leve enkelt og fritt: 

 Gjør noe som gjør deg glad hver dag 
 Spis mat du har lyst på
Vær i godt selskap
Vær spontan og ta risk
Ikke bry deg om hva folk vil tro om deg
Gi deg selv en sjanse ( Ikke vær så selvkritisk)
Unn deg hvile med noe du elsker (En serie, en gå tur, en bok og stor kopp te etc.) 
Elsk lidenskapelig 
Vær bevvist på dine grenser og vær tydelig om de til folk du omgås 
Få deg en god latter
Tenk positivt 
Vær litt care (Alt trenger ikke å bety noe som helst ting) 

Hva er viktigst for deg? Å leve et tilsynelatende perfekt liv gjennom sosiale medier, ha den beste bilen, kroppen, klærne, gå på de riktige festene etc. eller å glede seg over å kunne leve fullt ut tett på de som gjør livet verdt å leve? For hver time vi løper i feil retning kommer vi nærmere slutten. Hvem/hva vil du skal stå med deg ved målstreken? 

Tekst: Matunda Nishobora
© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 1



  • Skrevet 03.05.2016
  • Klokken 13:14

Før i tiden kunne jeg sikkert satset på en karriere som personlig shopper, fordi min lidenskap for shopping var så pass. Den perioden varte fra første på videregående og trappet ned, sakte men sikkert, til siste året på universitetet. Etter det kan jeg ikke fordra shopping. Først og fremst fordi jeg er utrolig rastløs og fulstendig utålmodig. Misforstå meg rett, jeg kan være tålmodig der jeg må. Men å prøve atten bukser er for meg en sport i tålmodighet. Lange køer til prøve rommet, over-stappede lokaler, lyder og lukter..det er faktisk nesten like ille som å være i en pøbb på en lørdag natt, med unntak all sprit lukten. Et totalt mareritt. For hvem har vel tid til å shoppe midt i uken?

Når man vokser og får former (hurra) så er det et par ting som forandrer seg når det gjelder shopping vanene. For det første så blir man mer økonomisk og sparsom. For det andre så kan man ikke kjøpe klær på nettet, fordi man ikke vet om de passer alle deler av kroppen. Proporsjonene mine er ikke gjevnt fordelt, som på noen av oss heldige som har fått hele klesindustrien på sin side. Lages det seriøst ikke klær til folk med rompe og lår? For det tredje så har man ikke like god tid som før. 

Løsningen blir tvangs shopping der man må kjøpe den ene buksen som man enten må forminske rundt livet eller gå med et belte hver dag. Her er tre ting bare jenter med hofter vet er sant: 

1. Den så kalte high waist buksa er din bestevenn til alle tider. (Du kan være så heldig og finne en som passer deg perfekt og den bruker du frem til du må pine deg selv med å finne en erstatter)

2. Bukser med stretch i kan du være sykt heldig med, for noen ganger, bare noen ganger så passer de godt rundt livet og alle andre steder. 

3. Å handle bukser er helt sikkert ikke en av dine topp ti aktiviteter, kanskje ikke topp hundre en gang. (Hvis du er som meg)



Men for all del. Dette er ikke sutring. Jeg ville bare lufte ut noen tanker om hvor diskriminerende klesindustrien er. Men vi skal komme med en løsning på dette, en gang for alle. Dessuten er det mange sider til dette problemet, men det er først og fremst et luksus problem å bo i en sunn og glad kvinnekropp.

© 2016 Nishobora Photography 
Photo_ Kjersti Singstad 
IG @Une.vision
 


kommentarer: 0



  • Skrevet 29.04.2016
  • Klokken 15:31

God fredag! 

I det siste har jeg manglet motivasjon til å skrive eller være kreativ på noen som helst måte. Fått totalt skrivesperre og har stirret på samme tomme dokument i flere dager, på kveldstid. Fordi det hele tiden skjer noe i hverdagen som gjør at jeg rett og slett ikke rekker å tenke på kreative tanker før på natten. Jeg jobber mye og har tatt mange rasjonelle valg når det gjelder fremtiden min. Planlagt litt fremover slik at jeg kan nyte nuet enda bedre med å lette noen byrder. Det er sykt, hvor mye man skal tilrettelegge noen ganger. 

Tidligere i dag klarte jeg så vidt å gå mens jeg trasket på Aker brygge i fullstendig storm. Jeg overdriver litt, men shit som det blåste. Hels sykt. IS KALDT. Men det har vært noen få solskinnsdager i April som har vært magiske. Der jeg rett og slett har sittet på terrassen og spist frokost eller lunch, noen ganger til og med middag. Jeg ønsker meg bare flere sånne dager. Det er rett og slett ikke varmt nok enda. Det er helt ekstremt hvor fort tiden går og jeg sitter alltid på en fredag og tenker hva det egentlig er jeg har gjort i løpet av uken, annet enn å jobbe så klart.  Denne helgen skal jeg ta det max med ro, spise mye god mat og være i godt selskap. 

Her er noen få bilder fra April. 

Havregrøt trenger ikke være kjedelig. Det er kanskje billig, men det kan være sykt godt. Du trenger bare honning/brun sukker, havre, melk og kanel. 




Mobil: Nå har jeg startet med å sende ut brev til mine utenlandske venner. Det er så koselig å skrive brev! Jeg elsker å få brev i postkassen og skal bli flinkere til å sende også. Kontakten blir oftest mye mer personlig og intimt. 



Forslag til middag: Bakte grønnsaker. Sleng på litt oliven olje og bak på luft i ca. 15 min, ikke så lenge at grønnsakene blir bløte. Dette er sykt godt til blant annet fisk, kylling eller steik for de som foretrekker det.



Nyt helgen. 

© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 0



  • Skrevet 14.04.2016
  • Klokken 10:57

Jeg har i de siste to dagene blitt innkalt til det ene jobb intervjuet etter det andre. Nå har jeg endelig en fri dag!! Oslo er vakker når sola skinner og det er så deilig å se så mye folk ute. Selv om jeg for det meste har gått fra kontor til kontor, så har jeg gått mye. Det er noe av det jeg elsker mest med Oslo. Alt ligger nesten på et og samme sted, gå avstand til det meste. Hvert fall når man har litt god tid.

Tusen takk for respons på mitt forrige innlegg. Jeg var nok brutal og ærlig, og det syns jeg var nødvendig. Folk må kunne tåle så pass. Hvis du ikke har lest mitt forrige innlegg, så syns jeg du skal! Jeg skriver en annen viktig post om ekteskap, som kommer kanskje senere i kveld. Den blir nok litt mer behagelig å lese enn den forrige jeg skrev om menneskehandel. Så gjenstår det å ønske dere en fin dag. Jeg har fri i hele dag og kan forberede meg til enda en jobb intervjue imorgen. Tenk at jeg får velge hvor jeg vil jobbe hvis intervjuet mitt imorgen går så bra som de jeg allerede har vært på. Det er sprøtt. 



Hils på min gode venn, David Lui.



Dette var en gang en god omelett. 

© 2016 Nishobora Photography /// IG @Nishobora


kommentarer: 0



  • Skrevet 10.04.2016
  • Klokken 20:28

PS: Jeg vet at jeg i dette innlegget er rett på sak og tydelig, jeg ansvarliggjør deg litt som leser. Ta dette heller som en utfordring. Fordi slaveri vil påvirke oss alle indirekte eller direkte, dersom vi velger å vende oss bort fra at det faktisk eksisterer. Tusen takk for at dere leser og jeg setter pris på alle tilbakemeldinger! 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det vekker oppsikt i mitt lille aktivisthjerte når jeg hører voksne mennesker svare «nei, jeg bryr meg rett og slett ikke» til et spørsmål om de vet at det i dag finnes over 27 millioner slaver på kloden. Jeg ble kjent med fenomenet menneskehandel på journalistskolen, i en rettsak der jeg så med egne øyne urett vinne over menneskets rettigheter. Det har vært min drivkraft i kampen mot menneskehandel flere år etterpå. Jeg måtte selvfølgelig sette meg inn i dette. Gå dypere. Lære mer. Jeg ville ikke tro det, som alle andre, men en ting jeg visste nå som jeg ikke kunne unngå, at det faktisk eksisterte. At folk som utnytter andre kan komme unna med det på grunn av ofrenes manglende rettigheter i de landene de blir trafikkert til, ble noe som holdte meg oppe om nettene. Her er det jeg ønsker å si i dag; frihet er et absolutt grunnleggende menneskelig behov! Ingenting, absolutt ingenting, hverken byråkrati eller ren og kald ondskap, og total uvitenhet, kan forandre det faktumet. Jeg tror de fleste i Norge vil si seg enig i dette.

Så si meg dette kjære landsmenn og kvinner, er det greit at 12 åringer skal utsettes for overgrep 40 ganger daglig? Er det greit at uskyldige menn og kvinner skal arbeide livet av seg uten noen som helst rettigheter? Hverken lønn eller frihet til å bestemme over sitt eget liv? Fortell meg helt ærlig om du hadde vendt deg bort hvis du kunne se det med dine egne øyne? Så hva er det du egentlig sier nei takk til før jeg rekker å si hei til deg? Å lære mer om verdens mest voksende kriminalvirksomhet? Som går utover flere folk enn det du kan forestille deg? 27 milioner er et stort tall, men la oss ikke glemme mørketallene og det faktumet at bak hvert tall finnes det et enkelt menneske. I følge A21 blir ett menneske trafikkert hvert 30 sekund. Det vil si, mens jeg skriver denne posten, noe som kanskje tar 20 minutter, er over 40 mennesker trafikkert. Skal vi sitte i våre komfortable hjem og tillatte at dette skjer?

Du er ikke 100 prosent uskyldig

La meg ansvarliggjøre deg litt med å servere fakta. Grunnen til at jeg er superengasjert på å spre bevissthet om menneskehandel er fordi 80 prosent av løsningen er å informere folk om det. Å forebygge at dette kan forekomme. For å redusere etterspørselen for «billig arbeidskraft» og svart handel, for å nevne noen eksempler. Dette er et globalt problem som trenger en global løsning. Organisasjoner og myndigheter kan ikke gjøre alt hvis folket ikke står opp mot denne grusomheten. Folk må velge å se dette som det er. Vi må komme ut av vår uvitenhet og likegyldighet. Forstå at dette handler om den neste generasjonen. Så la meg bare si det som det er, du er ansvarlig og en måte du kan gjøre noe med det på, er å gjøre deg kjent med hva som egentlig skjer rundt deg. Etterspørselen fins fordi vi har behov for diverse tjenester. Vi vil betale billigere. Så si meg dette, kjære landsmenn og kvinner, bryr du deg virkelig ikke om at noen andre betaler med sitt liv for din luksus? For bakmennene er dette bare business. Så lenge etterspørselen finnes vil det alltid være utnyttelse av sårbare mennesker. Spørsmålet er om du faktisk kan leve med å ikke gjøre noe som helst med det. Det er opp til deg. Jeg vil ikke at andre skal miste sin frihet for at jeg skal betale 100 kr. billigere for en tjeneste. Jeg skal ikke kjøpe sex fra mindreårige eller fra noen som helst person, for den saks skyld. Jeg nekter å sitte og se på at mennesker blir tatt fra seg sin frihet og verdighet!

Ignorance is not the same thing as innocence.

Men du kan velge å gjøre noe

Å slutte å benytte billig arbeids kraft er en løsning. Sett spørsmålstegn der man merker at noe er uggent. Men det å lære om menneskehandel og engasjer seg i arbeidet om å spre bevissthet kan hjelpe oss å stoppe denne industrien. Bruk de midlene du kan bruke, stemmen din, penger, tiden, på å bekjempe urettferdigheten. 
 

Den største tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet.
Marting Luther King Jr.


 Det er hjerteskjærende at et menneskes skjebne skal hvile på deres geografiske og økonomiske tilstand. At det kan drive mennesker i desperat jakt på et bedre liv for så å havne i en ond sirkel, i dette tilfellet.

Fakta om menneskehandel 

Menneskehandel i Norge: (Trykk på link for å lese mer)
Rekordmange anmeldelser for menneskehandel i Norge
Utnyttet 36 lutfattige vietnamesere til å jobbe på norske gårder
44åring dømt til 5 års fengsel.

Jeg var offer for menneskehandel
Trygt å drive menneskehandel i Norge
Store mørke all om menneskehandel i Norge

Så si meg dette kjære landsmenn og kvinner, hva er det du egentlig sier nei til når du snur ryggen mot en gruppe mennesker som spør om du vet at det i dag finnes over 27 millioner slaver i verden? Er du så naiv at du virkelig velger å leve med en tro på at dette ikke eksisterer i Norge? Vel, oversiktene sier noe annet. Uansett så vet du nå hvorfor jeg så inderlig og engasjert stoppet deg og ba deg om et minutt for å fortelle deg om de ca. 27 millioner mennesker som du mener du ikke bryr deg om.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
foto_(?)


BODIES ARE NOT COMMODITIES

- Nishobora


kommentarer: 6



  • Skrevet 08.04.2016
  • Klokken 18:20

Loving can hurt
Loving can hurt sometimes
But it's the only thing that I know
When it gets hard
You know it can get hard sometimes
It is the only thing that makes us feel alive

We keep this love in a photograph
We made these memories for ourselves
Where our eyes are never closing
Hearts are never broken
Times forever frozen still

- Ed Sheeran - Photograph

"Love.

Because of you, in gardens of blossoming
Flowers I ache from the perfumes of spring.
I have forgotten your face, I no longer
Remember your hands; how did your lips
Feel on mine?

Because of you, I love the white statues
Drowsing in the parks, the white statues that
Have neither voice nor sight.

I have forgotten your voice, your happy voice;
I have forgotten your eyes.

Like a flower to its perfume, I am bound to
My vague memory of you. I live with pain
That is like a wound; if you touch me, you will
Make to me an irreperable harm.

Your caresses enfold me, like climbing
Vines on melancholy walls.

I have forgotten your love, yet I seem to
Glimpse you in every window.

Because of you, the heady perfumes of
Summer pain me; because of you, I again
Seek out the signs that precipitate desires:
Shooting stars, falling objects." 


- Pablo Neruda


"You must write every single day of your life... You must lurk in libraries and climb the stacks like ladders to sniff books like perfumes and wear books like hats upon your crazy heads... may you be in love every day for the next 20,000 days. And out of that love, remake a world." 
- Ray Bradbury



© 2016 Nishobora Photography IG @une.vision


kommentarer: 1



  • Skrevet 06.04.2016
  • Klokken 21:30

Jeg blir alltid imponert over menn som ikke tar seg selv så høytidelig og jeg har gjennom årene ledd så mye, selv når folk har prøvd å være seriøse. Men jeg har stor respekt for alle de som tør å tilnærme seg ei jente de liker! Likevel, folk sier mye rart og her er noen få rare settninger jeg har hørt som jeg fortsatt fniser av i ny og ne. Disse går sikkert på rundtur hos de menna. Du kjenner deg kanskje igjen, du har sikkert hørt noen av disse. Kommentarene mine er i parantes. Nyt! Håper du ler. Men for all del, hvis du kommer over denne posten og du har sagt en sånn setning til meg, så må du bare vite at jeg ikke henger deg ut. Du fikk meg til å le og det er godt gjort. Men personlig foretrekker jeg at noen kommer bort og sier hei, isteden for å lire ut av seg merkelige utsagn. Anyway, have a laugh: 

"Your face is well put together" (?) 

"Your eyes are like an ocean I wish to swim in" (FWY my eyes are dark brown. So far from an ocean!)

"Jeg må rett og slett si det som det er, du har verdens fineste rompe!" (haha, kleint! Hva skal man si til dette? OH så koselig, la oss ta en kaffe(?)

"Jeg syns du skal gi meg nr. ditt, fordi jeg kjenner deg ikke så godt.." (okeyyy?)

"Gjorde det vondt da du falt fra himmelen?" (OMG..)

"Kompisen min syns du er kjempesøt..." (Men han er ikke mann nok til å komme bort og si hei?)

"I was reading the book of numbers, didnt see yours" (haha kristne skjekketriks er de beste!! Jeg er sikker på at vedkommende bare kødda x) 

"Du må være fra en annen planet, for jeg har ikke sett noe lik deg" (Dette var faktisk litt søtt..) 

"Hvorfor er du så pen?" (HÆ, hva?? skal jeg faktisk svare på dette?"

I Australia gikk en fyr på kne på trikken og spurte meg om å gifte meg med han. Jeg trudde jeg skulle dø..ble helt satt ut!! Det er kanskje mitt livs største sjokk øyeblikk. 

Jeg vet hva du tenker, at disse folka må ha vært beruset. Jeg kan bare huske at en av de var det. Resten var helt stabile folk i alderen 24 - 34. Sier ikke at dette ikke er effektivt, for det vet jeg ikke noe om. Men jeg tror folk må tørre å være seg selv litt og ikke ha så stor tro til noen setninger. 

Yours truely, 

Nishobora


kommentarer: 0



  • Skrevet 05.04.2016
  • Klokken 10:40

Kan vi bare ta et øyeblikk og takke for at sommertiden endelig har ankommet? Det betyr at vi snart kan gå barbent, for de av oss som ser frem til å gjøre det.

Min hverdag er fylt av mye kreativ jobbing og kaffekopper/te-kopper. Jeg liker det slik, egentlig. Jeg tar mye bilder på jobb og møter mange mennesker både i jobbsammenhenger og ellers. Innimellom prøver jeg å få en eller flere turer ut i naturen, fordi jeg er helt elendig på å trene (men også fordi naturen er min største medisin, som skrevet i forrige innlegg). Hvorfor utsette kroppen min for fysisk smerte? Ikke misforstå meg, jeg er veldig for trening. Jeg løper og har verdens beste kondis, som søsknene mine sikkert syns jeg ikke fortjener..(haha, suckers;P) meeen, det er ikke det jeg skal skrive om her. Hverdags magi!

 Jeg har gjort det til en vane å skrive ned fem ting jeg er takknemlig for i hverdagen. De tingene som gjør hverdagen magisk. (uuu, så kjedelig tenker du..ja, jeg vet, ikke så fult så spennende, men hør her, kanskje du lærer noe.) Ved å gjøre dette har jeg blitt flinkere til å se hva jeg har behov for og når og det har hjulpet meg å deale med tøffe ting i hverdagen for eksempel. Her er noen få hverdags magiske ting jeg er takknemlig for akkurat nå.

1. At jeg er absolutt fri til å gjøre hva jeg vil og være det mennesket jeg ønsker å være: Hvorfor tar vi dette som en absolutt selvfølge? Fordi vi bor i Norge? Vel jeg har ikke alltid bodd i Norge, og jeg husker tilbake til en tid der det ikke var en selvfølge å ha så mye frihet til å tenke selv. For ikke å si friheten fra å være redd for at folk skal oppdage hvem du egentlig er.

2. Å være lidenskapelig og nysgjerrig er hverdags magi. Nysgjerrighet er kanskje den eneste grunnen til at jeg kan så mye jeg egentlig ikke har bruk for, men du og du, det er godt å kunne ha en samtale med nesten alle typer mennesker. Det gjør livet mitt rikt! Få ting er bedre enn å ha en flytende samtale med fremmede folk, så mye som man lærer. Men altså, jeg kan ikke alt.. Møter jeg mennesker som er interesserte i samme ting som meg, blir jeg nok mer fri til å samtale med dem. Lidenskap er drivkraften som gjør alt utrolig interessant. (Dette skriver jeg et eget innlegg om, så stay tuned)

3. Å ha et sunt forhold til mat er hverdags magi. Jeg teller ikke kalorier, men spiser nogenlunde sunt. Alt med måte, er mitt prinsipp når det kommer til mat, men også er jeg sykt opptatt av å ha et sunt syn på mat. Jeg er så møkka lei av folk som skal på død og liv si hva man skal og ikke skal spise forså å finne ut at de tok feil fem år siden, nå er det en ny trend som gjelder...hør her.. SPIS hva du vil, så lenge det gjør deg glad og gir deg energi, men for all del, ikke lev på godteri og brus. Mat er en stor del av min hverdag, jeg samtaler om mat, jeg lager mat, leser om mat..lista går..men jeg klarer ikke å beskrive følesen jeg får av å hverken lage mat eller den følelsen som faller over meg i det jeg sitter foran en pen tallerken med mye godt. (hmmm, man skulle tro jeg har en diagnose, men det har jeg ikke..) 

Har du noen gang kommet hjem fra en joggetur i regnvær, tatt en varm og lang dusj, fått på deg noe behagelig tøy og sittet i favoritkroken din med en varm kopp te og noe spennende å lese? Det er hverdags magi. Prøver å skape flere slike øyeblikk der jeg kan hvile totalt, så rastløs som jeg er. Hva er din hverdags magi? 



Jeg skulle kjøpe meg ny bukse her om dagen, og endte opp med nytt lesestoff -_- 



4. Å komme hjem til mamma er helt seriøst hverdags magi. I afrikansk kultur er det ansett som en velsignelse hvis ei datter velger å bo hjemme som singel. Men det kunne jeg skrevet en egen post om. Ensomhet er en epidemi i Norge. Jeg velger å tro at det er fordi folk anser det som en suksess å flytte hjemmefra så fort som mulig og klare seg på egenhånd. Jeg har bodd alene jeg, hele to år. Ett i Australia til og med, det gikk så bra, så sosial som jeg er. Jeg klarer å bo alene, men at jeg skulle bo i Norge for meg selv og ikke ha noen å komme hjem til? Aldri i livet. Jeg elsker å ligge i sofaen og le med mamma og søskene mine, det er noe av de få øyeblikkene man skulle ønske varte lengre.

5. Kaffetreff med venniner.

Når man blir litt eldre (19,..neida..) Når man bikker halvveis til femti, så er det få ting man setter pris på som å ha en god og meningsfull samtale med ei venninne, eller flere for den saks skyld. Det er akkurat som om man løser store verdensproblemer over et samtalebord med kaffekopper og noen fristelser. Det å dra hjem fra en sånn samtale oppmuntret og inspirert er kanskje noe av det jeg er sykt bortskjemt med i mine vennskapsforhold. Jeg ønsker så inderlig at alle skal ha så dype connections med sine venner, det gjør at livet blir hakket mer spennende.

Ååå nå sitter du der og tenker, WOW hun her har livet under kontroll. Absolutt ikke. Disse er blant høydepunktene jeg faller tilbake til, men som mange av oss kan ta som en selvfølge. De ønsker jeg å verdsette for så å huske hva jeg har når jeg virkelig ligger nede. Det betyr ikke at jeg er eksremt flink til å huske det, det er derfor jeg lager lister. Vi kvinnfolk har alltid tusen ting å tenke på. Tankene våre tar overhånd. Listene hjelper i alle fall meg å flytte blikket fra nederlag til noe jeg kan glede meg til. Jeg rømmer ikke fra ting jeg må deale med, men jeg ser ikke noen grunn til å dvele for lenge på ting som har skjedd i fortiden. Jeg leste noe fint i dag:

"Det er viktig å ville mens man kan, for plutselig kommer dagen du ikke kan det du vil."
Frank Beck

Nå har jeg også blitt dilla på fransk jazz. Det har jeg i grunn alltid vært, men hører på det omtrent hverdag nå. OG det er musikk som virkelig får meg til å senke skuldrene. 

And in the end we could all agree that music truly should be part of our everyday life, because its just that magical. Go out there and create magical moments for yourself. As Maybelline puts it; "Because you're worth it"

 Nishobora Photography © 2016 ///  IG @une.vision


kommentarer: 0



  • Skrevet 31.03.2016
  • Klokken 22:23

Nothing makes me more collected like a walk in a field, on a mountain or in the woods. That silent moment when I scan the area and take a deep breathe is so refreshing . I can´t even try to describe it. It doesn't matter how my day or week might have been before that step out in nature. Because these walks are usually a stepping stone for me, from one mental and psychological state to another. It´s just like falling to place after being completely heavy and utterly restless. There are mornings where I lay in my bed until noon and gaze on the bed sheets as the sunlight throw projections on them from the curtains, and I think to myself «If Only I woke up a little bit earlier so I could spend some time alone in the silence, up in the mountain, away from all the noise and business. Maybe I would have some extra energy to get by with.» 

I think many times, we spend so much time running, we don´t know when to stop. It´s become unusual for us to embrace the silence and the art of not doing anything. We should be out more. Nature is so good for us. It´s free healing, one of which we really underestimate.

Here are a few pictures I´ve taken this winter. Hope you enjoy and take my advice about getting out. Spend som time on your own in the phenomenal surroundings that we are blessed with. When I come home from a walk, I always feel like dancing. Everytime. Hope you enjoy some of my pictures:












Read related post: Resilience

 © 2016 Nishobora Photography


kommentarer: 0



  • Skrevet 29.03.2016
  • Klokken 20:42

Å Gud, tenker jeg, idet jeg ser han vinke oss inn gjennom vinduet på kjøkkenet. Hjertet mitt er i ferd med å knuse. Den eldre mannen har lyst blondt hår, ikledd mørke blå genser, stripete skjorte med slips under. Elegant, tenker jeg. Dette blir et inspirerende intervju, sier jeg til meg selv, strekker ut armen, tar i håndtaket for å slippe ut av bilen. Han møter oss i døren og leder oss inn i et lyst rom med to forskjellige settinger, der det ene værelset har utsikt mot kjøkkenet under trappeoppgangen mot venstre og biblioteket på høyre side. Innerst sitter det en elegant liten dame, ikledd et hvit skjerf med svakt glitter, blå kjole og hvit blazer. Håret hennes ser plettfritt og silkemykt ut. Hun kaster et smil mot oss og vi håndhilser på henne. Mannen drar på kjøkkenet og jeg følger etter med kamera. Han tar frem kaffetrakteren, setter på kaffen og tar frem en kake fra kjøleskapet. Nå befinner vi oss i sofaen under trappoppgangen. Paret som giftet seg i 19-års alderen feiret nylig diamantbryllup. 60 år, tenker jeg. Jeg er så vidt halvveis til femti. Jeg tar frem kamera og snapper noen bilder i det han tar armen sin rundt henne mens han utveksler noen setninger med journalisten. Han smiler når blikket hans møter hennes i ny og ne. Kjemien er elektrisk. Det er tydelig at de gode minnene sitter godt hos begge. 

Bakgrunnen er denne: Paret levde et innholdsrikt liv fra da de giftet seg i 1956, men så har kona fått altzheimer i 75-års alderen og hans kjærlighet til henne ble større.  De siste fem årene har han tatt vare på kona hjemme hos dem med bare en ukes avlastning i måneden. «Jeg kunne aldri vært lenge uten henne..», noe han sier som sitter igjen hos meg etter intervjuet. Nå skulle ekteskapet testes og troskapsløftene holdes. Men dette har ikke vært noe spørsmål for han. Valget har han allerede tatt for 60 år siden. Han skulle elske henne i onde og gode dager.  Dette gjør han på en eksemplarisk måte. Man kan ikke annet enn å beundre det sjeldne, en kjærlighet som er trofast og utholder alt. 

Så går det opp for meg her jeg sitter. Hvor vakkert det kan være når man ofrer komfor for de menneskene man deler livet med. De som gjør livet virkelig verdt å leve. Dette er storhet, å være trofast i alle livets omstendigheter, selv om ting ikke blir som det en gang var. Å strekke seg mot fremtiden med glede over de små øyeblikkene i hverdagen og de minenne en har.

"You ask me to define my love for you and I say it is captured in every beautiful memory of our past, detailed out in the vivid visions of our dreams and future plans, but most of all it is right now, in the very moment where everything I have ever wanted in my life is sitting right beside me and smiling." Leo Christopher (med bitte små endringer)



foto & tekst 

© 2016 Nishobora Photography Følg meg på IG @une.vision


kommentarer: 0



  • Skrevet 17.03.2016
  • Klokken 12:53

 1. Det faktum at jeg aldri kommer til å se min flotte onkel og hans gravide forlovede som gikk bort i en trafikkulykke i februar. Man kan ikke annet enn å si at det var en tragedie. Men dette er så sykt brutalt at jeg ikke vet om jeg faktisk skjønner det helt. Jeg tror deler av meg tror at de fortsatt finnes et eller et annet sted og at jeg vil se de igjen, men tanken på at de faktisk kan være helt borte oppsøker meg i min stillhet og tar overhånd over tankene mine. Det er bare normalt har jeg hørt og at det blir sånn lenge har jeg også hørt.

2. At mennesker blir solgt som salgsvare. Jeg er så sikker på at hvis alle visste det jeg nå vet om menneskehandel, så hadde folk gitt denne problemstillingen mer oppmerksomhet. Enda lærer jeg noe nytt om denne problematikken hver dag. Vi er så naive og nekter å tro at sånt eksisterer i vår verden. Vel, wake up call neighour, hvem tror du plukker jordbærene dine? (for å nevne et lite eksempel). Denne industrien er som alle andre opptatt av penger, men ved å utnytte mennesker i sårbare situasjoner og manipulere de inn i en ond sirkel. Her er noen former for menneskehandel:

  • Utnyttelse i prostitusjon
  • Tvangsarbeid
  • Salg av kroppens organer
  • Salg av spedbarn
  • Utnyttelse som hushjelp
  • Illegalt arbeid
  • Tvangsekteskap
  • Falsk adopsjon
  • Sexturisme og sexunderholdning
  • Tigging (barn, eldre og invalide plasseres på gatene)
  • Utnyttet til andre kriminelle aktiviteter


Det er skummelt at mange tror slaveri er over. Det er flere slaver på kloden i dag enn det noen gang har vært i historien, men vi hører så lite om de fordi mange ikke har kjennskap til menneskehandel. FN estimerer at det finnes over 27 millioner slaver i dag. Verden har blitt "liten" og det betyr bare muligheter for menneskehandlerne. Hvor mye er et menneske verdt? Hva er du villig til å gjøre for at enda et barn ikke skal utnyttes av banditter? Allerede i ti-årsalderen blir barn solgt til å tjene 40 menn daglig i sex-traficking. Dette vet jeg fordi vi får rapporter om barn som har blitt reddet ut av menneskehandel i den organisasjonen jeg er frivillig medarbeider i.

Fire ting du kan gjøre for å være med i kampen mot menneskehandel:

1. Lær deg hva menneskehandel er. Du kan kjøpe boken #Gjørnoe på Norli. eller Norsk slaveri, eller kjøp begge. Visdom er veien til endring. Dersom du ikke har kunnet gjøre noe med denne problemstillingen så er det mest sannsynlig fordi du ikke har visst om den.
2. Du kan støtte organisasjoner som vil se slutt på denne grusomheten: Rosa prosjektet, A21 og Hope for Justice for å nevne et par.
3. Du kan bruke sosiale medier for å spre bevissthet. Våre hjemmesider på A21 gjør det enkelt for alle å spre bevissthet. På Instagram-kontoen vår har vi bilder og tekst som man kan re-poste. Men det beste er å fortelle folk om det. Snakke om menneske handel som en eksisterende ting.
4. Ikke benytt deg av svart arbeid (Dette punktet forklarer seg selv). Billig arbeidskraft har kostet menneskene sin frihet, vil du virkelig betale mindre for en tjeneste hvis du visste at personen var unyttet? (Didn't think so)

  • Les mer om menneskehandel og hva man kan gjøre for å avskaffe det:

http://www.a21.org/content/our-solution/gkr9dk

  • Norske leksikon om menneskehandel:

https://snl.no/menneskehandel

  • Hva er menneskehandel?

http://www.rosa-help.no/menneskehandel.html

Du kan være med på en kampanje som kirken min startet i kampen mot menneskehandel. Kampanjen heter "NOT FOR SALE" og demonstrerer tydelig at mennesker ikke er en salgsvare. Dette skjer 9 April, der vi skal stå et sted i byen (Kommer tilbake til akkurat hvor) og ta bilder av mennesker med plakaten. Som jeg demonstrere under: Dette skal spres på sosiale medier på en måte som ingen kan overse. 

Yours truelly, 


kommentarer: 0



  • Skrevet 15.03.2016
  • Klokken 11:02



Follow me @une.vision 
© 2016 Nishobora photography


kommentarer: 0



  • Skrevet 14.03.2016
  • Klokken 13:32

Hvem er du? 

Jeg er Magnus, kort sagt. Jeg ble født på Drammens sykehus og vokste opp på Konnerud. Men jeg kommer fra samme sted som alle andre (hvis du skjønner hva jeg mener). Jeg er en gutt på 20 år som bruker sin tid på skateboard, dansing, musikk og i fellesskap med andre mennesker. 

Hvordan vil du beskrive din personlighet? 

Jeg tror jeg er energisk, lidenskapelig og positiv ​

Hva er din største lidenskap?

Min største lidenskap er musikk og dans, og alt som rører seg rundt disse to. Det er spesielt noe med Hiphop miljøet, kulturen og gatekulturen som fascinerer meg. Jeg digger den kjærligheten som suser rundt blant folk og den følelsen man får når det er bare deg, musikken og dansegulvet.

Har du en fremtidsdrøm? 

Ikke for øyeblikket, men jeg veit det vil gå den rette veien. Spesielt hvis jeg prøver å bli ett bedre menneske og gjøre godt for andre og meg selv, samtidig som jeg forsette å utfordre meg selv daglig.

Hva forlater du aldri huset uten?

Jeg drar aldri avsted uten headphones eller earplugs, en mp3 eller en iPod som jeg kan høre musikk fra. Om sommeren må jeg nesten si skateboard. 

Hva må du spise i løpet av en uke?

Jeg har ikke store krav når det kommer til mat, men ett glass melk, en ristet brødskive med bløtkokt egg og bacon med halv stekt tomat er innafor. Jeg må forresten ha i meg en shake, sånt som er sunt. 

Hva drikker du helst? 

Hel melk med all næringen eller sjokolademelk hvis jeg skal kose meg, men vann er også utrolig digg. 

Hva hører du på akkurat nå?

- BIG MAKK - Jenga ft. City Tucker (Craz Remix)

- Joy Ayers Ubiquity - Everybody loves sunshine

- Funkadelic - Meow Meow

Har du en drømme reise? 

Hvor som helst, bare jeg kan skate, stå på snowboard, sørfe og møte mange fete mennesker. 

Hvem er drømme partneren din? 

Min drømme partner som i Batman og Robin eller som i fremtidig kone? 

Nevn tre ting du vil oppnå før du er pensjonist? 

Jeg vil ha hjulpet mange mennesker med å nå drømmene sine, og jeg med mine. Bli en dyktig danser og kanskje en superhelt?

Hva er det morsomste du har vært med på? 

Jeg vet ikke helt, men livet er jo ganske morsomt..

Penn eller blyant? 

Pen eller blyant, det kommer an på om det er skrift eller tegning. Det er liksom to helt vidt forskjellige verdener. Vil være så frekk og si begge, veldig glad i kalligrafi og fylle penner, samtidig er blyanter the shit for å tegne med og å lage altmulig, og samtidig korrigere. 

Har du noen skjulte talenter? 

Jeg har bare ett skjult talent, så hvis jeg forteller det så har jeg ingen skjulte talent igjen. Da kan jeg ikke fortelle om min skjulte talent. Sukk*

Hva er det tøffeste du noen gang har gjort?

Det må vel være å svømme bare få meter unna en av verdens farligste havslanger i Phillipinene. Spoiler alert!!! Hadde jeg blitt bitt kunne jeg ha DØDD!!!!

Hvem er ditt største forbilde? 

Jesus. Ingen ved siden og ingen over!








Dramens Fjeset: M.M
© 2016 Nishobora Photography
Model: Magnus Mathisen 
Drammen, Norway 


kommentarer: 0



  • Skrevet 12.03.2016
  • Klokken 14:09

For to dager siden fylte verdens flotteste gutt 21 år. Det er lillebroren min selvfølgelig. Han er tipp topp tommel opp. Anyway, Jeg dro faktisk hele veien til Stavanger for å overraske han. Jeg håpet på at alt skulle gå som planlagt. Alt gikk ikke som planlagt, men han ble skikkelig overrasket. Jeg bodde hos ei vennine midt i byen, det ga  meg god tid til å sette sammen en liten meny og lage noe god mat. Så kontaktet jeg en av kompisene hans som hadde planlagt å lure han med ut å spise. Men de måtte innom ei først "for å hente noe" og der var jeg og åpnet døren og Samuel fikk helt sjokk. Ble en fin fin kveld. Jeg har faktisk aldri klart å overraske noen på denne måten før. Frodi jeg alltid avslører meg selv pga. for mye detaljer eller at noen andre ikke har klart å holde det hemmelig. Det var såååå gøy!!! At alle klarte å holde det hemmelig! Kommer aldri til å glemme utrrykket hans i det jeg åpnet døren. 




På kvelden dro vi videre til Efendi for å drikke te. Alltså, jeg kunne bodd i Stavanger bare for å drikke te her. 

Sammy <3 


kompis til Sam Deepak 

Kanskje jeg ikke er helt elendig på å planlegge overrasker likevel. 

Nishobora.


kommentarer: 0



  • Skrevet 05.03.2016
  • Klokken 12:07

First of all, I would like to say that this is not a ten steps to falling in love type of post. It is mostly about all the things you have to do before falling in love. I recon.

1. Get rid of the past

If you are still emotionally destroyed after your last relationship, you need to sort all that out first. Take a year for yourself. Find out who you are on your own. Know your strength, value and worth.This process is different from person to person. Some take years, some take a month (ouch) 

2. Destroy the evidence

If you still own pictures of past relationship and have them all over social media, chances are you are not really over the break up. This will always hold you back. If you are going to go forward, burn it. (not literally, but you get the metaphor)

3. Build your character.

If there is something that prevents me from getting into a toxic relationship, it is the fact that I know what I want and if I don't find it, I go my own way. It makes things a lot less complicated. (Yeah, I am a bastard)

4. Be positive

You can not look at your current flame through the mistakes of your last one. He/she is a different person. Different people deal with things differently. Therefore you do not have to blame them for the past. Start completely over. Everyone is innocent until the opposite is proven.

5. Be romantic

Heaps of relationships these days lack what I call the salt. You know when you cook a dish and it is great, except there is something missing. Later you realize you forgot to put in the salt. Useless. Romance works like salt in a relationship. Do something that will make that person remember you forever. Make a gesture, surprise the shit out of them. Giving does not require getting anything in return. Wear a suit if you have to and make them wear a nice dress. You cannot be lazy in romance. Go the whole way.

6. Listen

Most of the times I have been with guys who love talking. Love talking about their work, love talking about their experiences etc. etc..It is cool until I find out that they don't really know me but I know a whole lot about them. Listening to someone and being genuinely interested in what they have to say is crucial in getting to know one another.

7. Do not assume shit

Give each other some elbow space. Both of you are people, most likely you have different lives. don't assume the worst of each other just because she is too much on snapchat or he is always calling someone. Give each other the freedom to be the people that you are. And as for girls, don't ask your friends what he meant with what he did in the morning after breakfast. If you don't understand him, ask him. Not your friends. They were not there. You were.

8. Confront each other 

There comes a point in the dating process where you have to know if you're on the same page. Confronting someone should not be about aiming to change them. But mainly letting them know that certain things you do not approve.

 

9. Be brave

Do not be a coward. There are too many already. Falling in love with someone is a process. It does not come over night. You have to stick around to get the to the gold. This is where many modern day relationships fail. People seriously think it should all be easy. It is not even easy to get along with our sibling, let alone a stranger..(dude)

10. Don't expect too much

Alright, I am all for believing in something. But I do not think that I will ever make anyone in my life «everything». It is a burden you don't want to give to someone. Because people fail. And this we learn over and over again. Why? Because we are people; Imperfect, selfish, short-thinking people. You cannot relay your happiness on someone else. There are other places to get that type of contentment. Contentment for the soul. If you have that on your own, better are the chance of you not getting hurt. And not only would it be easier to love and give without always expecting something. I know this out of experience. (So it is scientifically proven..?) 

Many of these things I remind myself all the time. The list could even go on. What we have to remember is that not all people love the same and we cannot expect to love someone the way we want to be loved and versa visa.

Anyway, I hope this helped someone. Whether you are seeing someone now, or still single, or just dealing with a recent break up. Feel free to ask me any questions, (jeez I sound like Dr. Phil already..I don't have all the answers, but I sort of am good at this)



photo_(?)

Text by Nishobora


kommentarer: 0



  • Skrevet 02.03.2016
  • Klokken 21:17


foto_Maria Juma

1. Smile

Alle mennesker har komplekser og jeg er ikke foruten. Dette høres kanskje helt sprøtt ut for folk som kjenner meg godt. For de vet at jeg alltid smiler og er gladlaks 99% av tiden. Men noen ganger lar jeg vær å smile. Helt bevisst og jeg har hørt at folk syns det er litt intimiderende. Frastøtende. 

2. Si NEI

Det er ingenting galt i å være ja-menneske. Jeg elsker det. Livet byr på mange opplevelser dersom man er positiv. Eneste problemet er at man kan bli utnytta. Man kan dobbelt og trippel booke alt. Jeg vil så mye, men får dårlig tid. Det som skjer da er at man kanskje skuffer en eller to mennesker helt uten at det var hensikten. Eller enda verre, skuffe seg selv over et dårlig valg fordi man ikke kunne si NEI. 

3. Si min mening rett ut

Hvis jeg kjenner folk godt kan jeg uttrykke min mening, men mange ganger syns jeg at det er meningsløst. Du vil derfor aldri finne meg i debatter med fremmede. Dette er fordi jeg er veldig redd for å trøkke på noen mennesker, helt bevisst. Da jeg mener personlig at alle har rett til å mene og synes hva de vil. (Jeg vet også at min mening er viktig, men det holder at jeg vet det) Med andre ord jeg liker ikke trøbbel. Det er bortkasta tid. Spør du meg om råd så er det noe helt annet. Da forteller jeg det du trenger å høre og ikke det du vil høre. Noen ganger ser andre folk det vi ikke vil se selv. 

4. Si fra når noen tøyer mine grenser

En ting er å la folk mene hva de vil, men jeg skulle gjerne vært flinkere til å "tale for meg selv", men mange ganger så tenker jeg at det ikke er til noe nytte. Spesielt hvis jeg ikke har noe spesiell tilknytning til vedkommende. Det jeg oftes gjør som alternativ er å holde meg unna mennesker som skaper bråk. Det er jo egentlig en fin egenskap som har spart meg for veldig mye som kunne vært vondt og ødeleggende. Men jeg vet at noen ganger kan det være greit å bare si fra. 

5. Bli betjent

Jeg liker å gjøre ting selv. Jeg tror delvis fordi jeg ikke vokste opp med en pappa som behandlet meg som en prinsesse. Heldigvis har dette begynt å løse seg med årene. Så min fremtidige mann må gjerne være en gentleman. I mitt forrige forhold måtte jeg lære meg å bli betjent og det var ikke helt feil å gi fra seg tronen litt. Da får noen andre æren også. Så jeg ikke går rundt og tror at jeg er en egen helt. (Hvilket jeg absolutt ikke gjør da, men dere skjønner poenget.)

6. Apropos på menn og sånt, Jeg skulle vært mye flinkere til å legge merke til folk som er interesserte i meg. Jeg er som en gutt på dette området. Må ha det svart på hvitt, og vi bor ikke i America akkurat. Blir ikke noe frierier i skyene med blått skrift her til lands. 

7. Tørre mer

Noen mennesker tror kanskje at jeg er litt "bædass", for å bruke et så universielt ord. Kanskje fordi det er det jeg vil at de skal tro. Men egentlig er jeg bare ei lita krigsbarn, en eksotisk blomst i kalde Norge der alle har et talent om å undervurdere seg selv, og i det hele tatt. 

8. Huske

Jeg er glemsk. På dette punkte er jeg faktisk en gullfisk og det tror jeg de aller fleste rundt meg vet. Men så finnes jo dette med kalenderdagbok og jeg har fått kalender på rommet alt.  (Way to go, Nisho)..Så nå skal det bli ordnings. Dette er faktisk det eneste jeg har på mitt nyttårsforsett i år. Liker å sette lista så pass lavt så jeg kan komme i mål :P

9. Hjelpe mennesker.

Jeg gjør ikke sånt for å få oppmerksomhet eller vise at jeg noe bedre enn andre. Egentlig har jeg alltid hatt passion for å hjelpe mennesker siden jeg var liten. Et lite eksempel er mitt forhold til sko. Fra da jeg kunne gå gikk jeg aldri ut av sengen før mamma hadde satte frem et par sko til meg foran sengen. I møte med vanskeligstilte barn i min barndom kom jeg alltid hjem uten sko. Fordi jeg IGJEN hadde gitt bort mine til et barn jeg så barbent i sola. Kanskje skjedde det noe med mitt hjerte da som jeg ikke kan forandre på nå. Men man kan ALDRI gjøre nok av sånt. OG er det en egenskap jeg ønsker å holde fast ved så er det denne!! 

10. REISE.

Jeg reiser jo så langt mine penger rekker. Egentlig er det bare det jeg vil bruke penger til. (Jeg vet, jeg tenker sååå kortsiktig blablabla) FYI: JEG ER IKKE RIK. Får mye spørsmål om hvor jeg får penger til å reise fra. Hemmeligheten ligger i at jeg ikke har noen dyre eiendeler, vesker eller klær hengende i skapet. Min største lidenskap er å komme ut av huset og møte omverdenen, ikke minst være ut i natur. Gjerne litt annerledes landskap enn det jeg ser hver dag ellers. Liker å lære og jeg lærer best ved å gjøre. Det er veldig lite jeg lærer om Italia hvis jeg ikke drar dit. Men jeg føler ikke at livet mitt stopper når jeg kommer hjem. Jeg får enda mer inspirasjon i hverdagen.

Your truely, 

Nishobora.


kommentarer: 0



Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Juni 2016

Matunda Nishobora

hits